Jeg har begynt å jobbe igjen; jeg veileder en diplom student og bistår med en del annet forefallende arbeid som dukker opp i forbindelse med labøvinger. Det er veldig kjekt å ha en student igjen; jeg liker å overbringe entusiasmen for prosjektet. I tillegg holder professorene på med artiklene vi begynte på før jul og der er jeg og delvis involvert. Det er gøy å se hvordan slikt gjøres og hva som skal til for å få noe publisert, jeg håper vi lykkes!
Ved siden av jobben, som foreløpig bare består av to måneders lønn, skal jeg begynne på master oppgaven. Jeg har fått lov til å lage min egen oppgave; skrive forslag og nå holder professorene på til å finne en passende tittel, slik at det kan gjøres officielt. Jeg har fått lov å inkludere det meste av det jeg gjorde sist høst og dermed er en god del arbeid (litt mindre enn halvparten) allerede gjort. Jeg begynte på master fordi jeg hadde lyst å ta noen fag og har/hadde ikke veldig lyst å bruke mye tid på en oppgave. Dette ser ut til å gå bra. Deilig!
En stipendiat her mener jeg bør skrive oppgaven på norsk for å vise at jeg er flink nok i norsk til å gjøre det. Dette med tanke på jobb i etter kant. Jeg er ikke helt overbevist at det er nødvendig; for meg er det nesten det samme, bortsett at den faglige norsken kanskje er litt verre enn den engelske. Hva synes dere om dette? Tror dere det er en fordel for meg å skrive på norsk?